Innholdsfortegnelse
“Det er viktig å ikke la det perfekte bli fienden til det gode, selv når du kan være enig i hva det perfekte er. Dobbelt så mye når du ikke kan det. Samme hvor ubehagelig det er å bli fanget av tidligere feil, kan du ikke gjøre fremskritt ved å være redd din egen skygge når du designer.” | ||
| --Greg Hudson | ||
I opensource-verdenen var Concurrent Versions System (CVS) i flere år førstevalget innen versjonskontroll. Og det er fortjent. CVS var selv fri programvare, og dens ikke-restriktive virkemåte og støtte for nettverksbaserte operasjoner tillot dusinvis av programmerere spredt over et geografisk område å dele på arbeidet. Den passet veldig bra sammen med samarbeidsånden i opensource-verdenen. CVS med sin halvkaotiske utviklingsmodell har siden blitt hjørnesteiner i kulturen omkring fri programvare.
Men CVS hadde sine feil, og det å fikse disse feilene så ut til å bli litt av en jobb. Så kom Subversion. Subversion var originalt konstruert som en etterfølger til CVS, og Subversionutviklerne gikk inn for å vinne hjertene til CVS-brukerne på to måter – ved å lage et opensource-system med en design (og “look and feel”) som ligner på CVS, og samtidig prøve å unngå mesteparten av de åpenbare feilene i CVS. Selv om resultatet nødvendigvis ikke er det neste store steget innen versjonskontrolldesign, er Subversion meget kraftig, brukbart og veldig fleksibelt. Og i de fleste tilfeller velger nå nesten alle nye opensource-prosjekter Subversion istedenfor CVS.
Denne boka er skrevet for å dokumentere 1.4-serien av versjonskontrollsystemet Subversion. Vi har gjort hva vi kan for å være grundig i dekningen av systemet. Subversion har imidlertid et livlig og energisk utviklermiljø, så det er allerede et antall funksjoner og forbedringer planlagt i fremtidige versjoner av Subversion som kan forandre noen av kommandoene og de spesifikke notatene i denne boka.