Dette spesifiserer servernavnet til mellomserveren som de HTTP-baserte Subversionforespørslene som du foretar må gå gjennom. Standardverdien er en tom verdi, noe som betyr at Subversion ikke vil prøve å rute HTTP-forespørsler gjennom en mellomserver og vil istedenfor prøve å kontakte målmaskinen direkte.

Dette spesifiserer hvilket portnummer som skal brukes på mellomserveren. Standardverdien er en tom verdi.

Spesifiserer brukernavnet som oppgis til mellomserveren. Standardverdien er tom.

Spesifiserer passordet som oppgis til mellomserveren. Standardverdien er tom.

Dette spesifiserer antall sekunder det ventes på respons fra serveren. Hvis du opplever problemer med en sen nettvorksforbindelse som fører til at Subversionoperasjoner blir avbrutt, bør du øke verdien for dette valget. Standardverdien er 0, som ber det underliggende HTTP-biblioteket, Neon, til å bruke standardverdien for tidsavbrudd.

Dette spesifiserer om Subversion skal prøve å komprimere nettverksforespørsler som blir gjort til servere som er klargjort for DAV. Srandardverdien er yes (selv om komprimering bare vil utføres hvis denne muligheten er kompilert inn i nettverkslaget). Sett denne til no for å unngå komprimering, for eksempel når nettverkstrafikken skal analyseres under debugging.

Dette er en heltallsmaske som det underliggende HTTP-biblioteket, Neon, bruker for å velge hvilke debuggingsmeldinger som skal vises. Standardverdien er 0, som vil forhindre visning av alle debuggingsdata. For mer informasjon om hvordan Subversion gjør bruk av Neon, se Kapittel 8, Developer Information.

Dette er en semikolon-separert liste over stier til filer som inneholder sertifikater fra sertifikatutstedere som aksepteres av Subversionklienten under aksessering av depotet over HTTPS.

Sett denne variabelen til yes hvis du vil at Subversion skal automatisk stole på settet med standard sertifikatutstedere som leveres med OpenSSL.

Hvis en server (eller et sett av servere) krever et SSL-klientsertifikat, vil du normalt bli spurt etter en sti til sertifikatet ditt. Ved å sette denne variabelen til den samme stien, vil Subversion være i stand til å finne klientsertifikatet automatisk uten å spørre. Det finnes ingen standard plass der sertifikatene blir lagret på disken; Subversion vil hente det fra enhver sti som du spesifiserer.

Hvis fila med SSL-klientsertifikatet er kryptert med et passord, vil Subversion be deg om passordet hver gang sertifikatet brukes. Hvis du synes dette er irriterende (og synes det er greit at passordet lagres i servers-fila), kan du sette denne variabelen til passordet for for sertifikatet. Etter dette blir du ikke bedt om å skrive det flere ganger.

Dette ber Subversion om å lagre, eller ikke lagre, passord som blir skrevet av brukeren som respons til autentiseringskrav fra servere. Standardverdien er yes. Sett dette til no for å forhindre lagring av passord på disken. Du kan overstyre dette valget for en enkeltstående svn-kjøring ved å bruke kommanolinjevalget --no-auth-cache sammen med de delkommandoene som støtter det. For mer informasjon, se “Lagring av klientlegitimasjon”.

Denne valget er det samme som store-passwords, unntatt at det slår av/på disklagring av all autentiseringsinformasjon: Brukernavn, passord, serversertifikater og alle andre typer lagringsbar legitimasjon.

Dette spesifiserer hvilket program Subversion vil kjøre når brukeren skal skrive inn en loggmelding under en innleggingsoperasjon, som for eksempel ved bruk av svn commit uten valgene --message (-m) og --file (-F). Dette programmet brukes også sammen med kommandoen svn propedit – en midlertidig fil blir fylt med den nåværende verdien til egenskapen brukeren vil redigere, og redigeringen skjer i tekstbehandleren (se “Egenskaper”). Standardverdien til dette valget er tom. Prioriteringsrekkefølgen som brukes for å avgjøre hvilken kommando for tekstbehandleren som skal brukes, er:

Verdien til alle disse valgene eller variablene er (i motsetning til diff-cmd) begynnelsen av en kommandolinje som kjøres av skallet. Subversion legger til et mellomrom og stien til den midlertidige fila som skal redigeres. Denne midlertidige fila redigeres med tekstbehandleren som returnerer en avslutningskode med verdien 0 for å indikere at operasjonen var vellykket.

Dette spesifiserer den absolutte stien til et diff-program (viser forskjeller mellom filer) som blir brukt når Subversion lager “diff”-data (som når svn diff-kommandoen brukes). Vanligvis bruker Subversion et internt diff-bibliotek, men ved å sette dette valget brukes et eksternt program. Se “Using External Differencing Tools” for flere detaljer om bruk av sånne programmer.

Her spesifiseres den absolutte stien til et treveis diff-program. Subversion bruker dette programmet til å flette forandringer gjort av brukeren sammen med de som mottas fra depotet. Vanligvis bruker Subversion et internt diff-bibliotek, men ved å sette dette valget brukes et eksternt program. Se “Using External Differencing Tools” for flere detaljer om bruk av sånne programmer.

Dette flagget bør settes til true hvis programmet spesifisert i diff3-cmd-valget aksepterer et --diff-program-parameter på kommandolinja.

Ved kjøring av svn status-kommandoen lister Subversion uversjonerte filer og kataloger sammen med de versjonerte og merker dem med et ?-tegn (se “svn status”). Noen ganger kan det være plagsomt å se uinteressante, uversjonerte elementer – for eksempel objektfiler som ligger igjen etter at et program er kompilert – i denne visningen. Valget global-ignores er en liste med blanktegn-separerte strenger som beskriver navn på filer og kataloger som Subversion ikke skal vise unntatt hvis de er versjonert. Standardverdien er *.o *.lo *.la #*# .*.rej *.rej .*~ *~ .#* .DS_Store.

I likhet med svn status ignorerer svn add- og svn import-kommandoen filer som samsvarer med listen når de tråler en katalog. Du kan overstyre denne oppførselen for en enkelt kjøring av alle disse kommandoene ved å spesifisere filnavnet eller ved å bruke kommandolinjevalget --no-ignore.

For informasjon om mer finkontroll av ignorerte elementer, se “Ignoring Unversioned Items”.

Dette ber Subversion om å automatisk sette egenskaper på nye filer som legges til eller importeres. Standardverdien er no, så sett denne til yes for å slå på autoegenskaper. Seksjonen auto-props i denne fila spesifiserer hvilke egenskaper som skal settes på hvilke filer.

Denne variabelen setter standardtegnsettet for loggmeldinger ved innlegging. Det er en permanent form av --encoding-valget (se “svn Switches”). Subversiondepotet lagrer loggmeldinger i UTF-8, og går ut i fra at loggmeldingene dine er skrevet med operativsystemets lokale tegnsett. Du bør spesifisere en annen koding hvis loggmeldingene dine skrives med et annet tegnsett.

Normalt har filene i arbeidskopien din fildatoer som viser forrige gang de ble rørt av en prosess, enten det er tekstbehandleren din eller av en eller annen delkommando i svn. Det er vanligvis praktisk for folk som utvikler programvare, fordi byggesystemer ofte ser på fildatoer som en måte å bestemme hvilke filer som trenger en ny kompilering.

I andre situasjoner, derimot, er det greit å la filene i arbeidskopien ha fildatoen satt til tidspunktet de sist ble forandret i depotet. Kommandoen svn export setter alltid disse “tidspunktene for siste innlegging” på trær som den produserer. Ved å sette denne konfigurasjonsvariabelen til yes, vil kommandoene svn checkout, svn update, svn switch og svn revert også sette fildatoen på filer som berøres til forrige gangen de ble lagt inn i depotet.